FSSPX-tvisten kan nå ende positivt - polsk senator
Han bemerker at Vatikanet reagerte raskt på FSSPXs kunngjøring.
Libicki sammenligner situasjonen med 1988, og skriver: "Jeg tror - selv om det selvsagt ikke er sikkert - at saken denne gangen kan ende positivt."
Romersk ritus ikke lenger en perifer anomali
Libicki peker på den romerske ritens synlighet etter Benedikt XVI's Summorum Pontificum.
Til tross for senere restriksjoner mener Libicki at den romerske riten ikke lenger kan avfeies: "Dette indikerer at vi har å gjøre med et reelt internt kirkelig problem, og ikke med en perifer anomali som bare kan ignoreres."
Anglikansk stil: Sameksistens snarere enn en "avtale"
For Libicki er konflikten mellom Roma og FSSPX til syvende og sist doktrinær snarere enn liturgisk.
Han minner om at Benedikt XVI krevde "en utvetydig aksept av Det annet Vatikankonsil", en betingelse som forhindret en løsning.
Libicki mener derimot at Frans har valgt en annen tilnærming.
Han peker på mottakelsen av de avvikende Fiducia supplicans [!] som en illustrasjon: "For Benedikt XVI var en slik situasjon uakseptabel; for Frans - uavhengig av intensjoner - ble den i realiteten en modell for hvordan kirken fungerer."
I denne sammenhengen bemerker Libicki at Frans ga FSSPX-prestene fullmakt til å høre skriftemål og assistere ved vigsler uten å kreve forutgående læreerklæringer.
Ondskapens Kina-avtale som en presedens
Libicki hevder videre at Vatikanets avtale med det kommunistiske Kina svekker innvendingene mot en kanonisk løsning for FSSPX. Hvis Roma kan anerkjenne biskoper som er valgt under et ateistisk regime, mister innvendingene mot fleksibilitet overfor FSSPX troverdighet.
"Hvis man i Kirkens enhets navn aksepterer slike vidtrekkende kompromisser overfor en stat som er åpent fiendtlig innstilt til kristendommen", hevder han, "mister argumentet om at det ikke finnes noen kanonisk løsning for Pius X' prestebroderskap mye av sin overbevisende kraft."
Behov for en avgjørelse
Libicki konkluderer med at pave Leo XIV må ta stilling til spørsmålet.
Han bemerker at det allerede finnes personlige prelaturer, ordinariater eller lignende strukturer innenfor kanonisk rett. "Det som mangler, er ikke instrumenter, men en beslutning", skriver han.
Bilde: Jan Filip Libicki © wikicommons, CC BY-SA, AI-oversettelse